Butikk

EM10 / 2003

TWICE WINNER AT NORWAY’S NATIONAL FOLK MUSIC AND DANCE CHAMPIONSHIPS

This is the first-ever CD dedicated entirely to Norwegian folk tune trolling, or mouth music. Øyonn Groven Myhren is an Oslo girl but, true to her roots, she sings folk tunes from West Telemark and upper Hallingdal. On this CD she performs solo and on five of the tracks she is self- accompanied on a seven-string lyre. The music has a singular beauty – intriguing, varied and dense. This heavyweight recording sets itself apart from all others which it is natural to compare it with. Øyonn’s vocal rendition of folk tunes has a rare melodious, tonal and rhythmic elegance. Her vocal technique is intricate and sometimes breathtaking. Her lyre accompaniments are refined and captivating. But, above all, her performance is genuine to the core. The production bears witness to a deep and thorough understanding of the material. The musical content is distinctive and rich. Some of the tunes have been handed down verbally in her family for seven generations, pre-dating the legendary master fiddler “Myllarguten”.

Sources and mentors are credited in the accompanying booklet. Her vocal renditions have captivated audiences on many other occasions, and she has twice topped the vocal-folk-music genre at the national folk music and dance championships. She is even more captivating on this CD. Her combination of a vibrant voice and a keen ability to present the many facets of an exacting genre will make this album a permanent landmark in Norwegian folk music on CD.

EM88 / 2013

Utgivelsen «Ali Baba og lille lam» leverer kvalitetsmusikk, dyp humor og et optimistisk budskap om det moderne og tradisjonelle Norge. Igor tolker Håvar Hedde, Bendik og Årolilja, Mikkel Rev, Lille Petter Edderkopp, Kråkevisa m.f. der han med sine «fettere» leter etter møtet mellom verdensmusikk og de tradisjonelle norske folkeviser. De beste av sangene ble til når Igor bodde på en avsides gård i Telemark, ifølge ham selv.

Til produksjon stiller Norges «Balkan Band nr1», UDI-orchestra, opp. UDI- orchestra (Under Dogs international orchestra) vant i 2008 prisen for «årets debutartist» i World Music sjangeren, da med de morsomme tekstene til Igor. Igor har samtidig gjort suksess som dramatiker med teater for voksne og barn, visesang og stand up, og plata presenterer det beste eter 5 års aktiv produksjon. Mange kjenner Igor som karen bak «Balladen om Magnus Carlsen» eller fra duoen «Igor og Elvis» som sang de morsomme viser i Norske Talenter 2011. Elvis tenor er til disposisjon når sangene krever ekstra futt.

Plata preges av gode venner på biltur over Norske fjell i alle ledd. Selskapet Etnisk Musikklubb fra Kongsberg har sendt «Igor og fettere» over Valdres til Lærdalsøyri. I den vakre og akustiske Hauge Kirke har Tom Karlsrud tatt opp levende musikk med toppmusikere og fantasisk vennestemning, og coveret er designet i Selbu ved Selbutrykk med bilder fra Valdresfjellet og Hauge Kirke. Igor selv bor i Skien, kapellmester Elvis i Fredrikstad,og sangene handler om alle Norges øvrige hjørner. Dette er rosemaling for alle penga. Nyt plata.

EM47 / 2011

CD ́en «Árbán» (Min arv) inneholder både salmer og joik som er min samisk musikalske bakgrunn. Vokaluttrykket er gjenklang av fastboende samers sang- og joiketradisjoner.

Musikken og refleksjoner jeg gjør, beveger seg mellom det verdslige og det hellige. CD-prosjektet kalte jeg «Fjellkattefot» som er en unnseelig liten blomst. Den vekte min interesse for plantelivet og fikk meg ut på mange fjellturer. I samme periode fikk jeg mer tid til å arbeide med joik og salmer, og hentet mye inspirasjon fra kirke- menigheten i Karasjok og storfamilien, og spesielt de eldre på Jergul og korene Skádjil og Sámi Jienat. Vandringene og møtene førte meg nærmere samisk religiøs kultur og tradisjoner, minner som overføres og huskes i form av muntlige fortellinger. Arbeidet med musikken vekte også mange minner fra barndommen og oppveksten. Minnene og betraktingene er skrevet ned i tekstheftet.

ENG:

This CD, “Árbán” [My Inheritance] contains hymns and joiks of my Sámi musical back- ground, an echo of the vocal tradition of Sámi people who live in settled communities. My music and my reflections move between the profane and the holy.

I have called this project “Fjellkattefot” [Mountain cat foot]. A modest little flower by this name awakened my interest in botany and took me for many walks in the mountains. In this period, I had time to work with joik and hymns. I found inspiration in the Christian community in Karasjok and the greater family, especially older people at Jergul, and the Skádjil and the Sámi Jienat chior. My wander- ings and the meetings brought me closer to the more intangible Sámi religious culture and traditions, memories that are kept alive and passed along by way of storytelling. Working with the music brought back many memories from my childhood and youth. These, and my thoughts about them, are written down in the CD-booklet.

EM83 / 2017

Firo består av kvedaren Mari Midtli, Bjørn Kåre Odde på fele og bratsj, Mads Erik Odde på trekkspel og Øyvind Sandum på trekkspel og harpeleik, alle frå Gudbrandsdalen. Det siste året har gruppa turnert rundt i Noreg med eit repertoar av det sjeldne. Dei har nemleg grava fram gamle viser og melodiar, og satt det inn i eit større musikalsk lydbilete.

– Om ein leitar litt i dei rikhaldige folkemusikkarkiva våre, så kan ein finne gull. Det har vi i FIRO gjort, og vi tykkjer no at det er på høg tid at fleire får glede av dette. Vi har difor jobba mykje for å få songane til å passe inn i besetninga vår og dei musikalske preferansane vi har. Samstundes er det viktig for oss at arrangementa blir gjort på melodiane og tekstane sine premiss, for tradisjonsstoffet er så bra og interessant i seg sjølv, forklarar songtalentet Mari Midtli (20)

Firo har hausta strålande kritikkar for sine konsertar det siste året. ”Folkemusikkens Beatles og Rolls-Royce”, skreiv Einar Almehagen i GD etter konserten i Otta Kulturhus den 10. september i fjor. Firo har også spelt konsert saman med den kjente artisten Rita Eriksen, så det er ingen som skal seie at kvartetten ikkje er allsidige, noko Bjørn Kåre Odde trur er ein oppskrift på suksess.

– Alle i gruppa har så mykje musikk og særtrekk i seg som vil ut, noko som gjer at plata blir veldig variert og spennande. Dessutan fungerar vi godt i lag. Vi er gode vener og har det artig når vi samlast. Det synest og høyrest på konsertane, seier Odde, som i likheit med Mari Midtli har vunne den gjæve solistkonkurransen Toneprisen.

På plata vil ein også høyre noko ny musikk av mellom anna gruppemedlemmane Mads Erik Odde og Øyvind Sandum.

ENG:

Debut album from talented folk singer in Norway

One of Norway’s most talented folk singer releases her first album together with three experienced musicians. The group called “Firo” wants to reveal that old songs can be cool, funny and relevant even today.

She is only 20 years old, but has already an impressive collection of awards and merits. The folk singer and fiddle player Mari Midtli from the small town of Sel in Norway has on several occasions performed with the best orchestras in the country, and in the past 12 months the focus has been her band Firo. The band’s biggest wish is to make more people listen to traditional music without using modern electric instruments or other elements from the popular music.

Their new album is called “Arv og slarv”, which means “heritage and gossip”, and is to be released May 5th. The other members in the group is already well known folk musicians in Norway: Bjørn Kåre Odde (fiddle and viola), his brother Mads Erik Odde (accordion), and Øyvind Sandum (accordion and zither). These three have been good friends for years, and when Mads Erik and Mari became a couple, they decided to start a band and cultivate their common interest for traditional folk music from their home county. They have been digging deeply for gold in the folk music archives to find interesting song and melodies.

– The repertoire on this album comes mainly from archive recordings of traditional vocal music from Gudbrandsdalen. A major goal of ours was to find material that has remained more or less unused since it was recorded for preservation in the archives. The findings we made stretch from small snippets of songs and rhymes to skjemteviser (humorous songs), bygdeviser (village songs) and ballads.

Even if the music is traditional, and the band members in Firo have done a great job learning tunes from old recordings, the material has automatically been coloured by their way of playing and how the music is performed today.

– During the process, one has to make choices in order to make the music and lyrics mirror traditional expression as it is today. After working with the melodies for a while, we naturally integrated our own preferred ways of singing and playing into the music. When we went back and listened to the original recordings, we noticed small changes had taken place, and that we had made the songs and melodies our own. This is what makes traditional music come to life, the band members discuss.

The band reveal that you also can hear new music on the album, composed by the Firo members.

EM33 / 2008

Musikken på denne debut-CD presenterer eldre slåttestoff og runddansslåtter fra Christian Borlaug sin hjemkommune og fra to nabokommuner. Det har knapt har vært gitt ut slåtter fra Krødsherad og Sigdal før. Fra Ringerike har det aldri blitt utgitt hardingfelestoff. Krødsherad er ei slåtterik bygd der det har vært mye aktivitet på folkemusikkfronten med mange gode spelemenn. Impulser gikk veien fra vestlandet over til det store Bragernes-markedet i Drammen der, og driftekarer og andre stoppa gjerne i Krødsherad for hvil og overnatting. Med disse fulgte det ofte også musikk og spelemenn. Albumet presenterer en tradisjon som var sterk, men som nå ligger nede når det gjelder folk som bruker musikken. Hovedprofilen på denne utgivelsen er kryllingspel.Når det gjelder runddans på solo hardingfele, så har nok dette vært vanlig i mange bygder i Buskerud og spesielt kanskje i midtfylket. CD’en viser derfor litt av runddansdelen innen hardingfeletradisjonen. Dette er en «glemt» tradisjon fra i Ringerike som er definert som et «hvitt område» på folkemusikkartet. Dette stemmer altså ikke. Med denne produksjonen rykker grensen for hardingfelas utbredelse enda noen mil østover. Nesten ingenting av dette stoffet har blitt dokumentert på en CD før.

ENG
Austmannsspel – Traditional Hardanger fiddle music from Krødsherad, Sigdal and Ringerike.

The intention of this CD-production is to provide a peek-hole into the Hardanger fiddle tradition in the Krødsherad, Sigdal and Ringerike counties of central, eastern Buskerud province in southern Norway. The district can boast of a wealth of Hardanger fiddle tunes and tradition going back to the 1700’s. Up until now, very little of this repertoire has been available on CD.

The Hardanger fiddle tradition presented on this CD, although clearly influenced by playing styles of Telemark and other neighboring regions, is unique to this part of Buskerud. The region has been frequented by traders passing through on their way to markets in Eastern Norway, and has therefore been subjected to many different influences. It is typical for tunes to have short, precise forms. Melodious and clear structural development is also a common quality among tunes here.

Truls Ørpen (1880–1958) is the most famous among Hardanger fiddlers of Krødsherad. His eager devotion to recording and transcribing music tunes, as well as writing down stories, is now recognized as an invaluable contribution to preserving the area’s music heritage. Harald Modalen (1918–1996), from Ringerike, was a significant bearer of his regional tradition and had a great deal of knowledge about the unique old-time dance (waltz, polka etc.) fiddling in his region. The fiddle music of Sigdal has been well nurtured in recent years, due to numerous fiddlers and continuity in recruiting of new players. Nils Stubberud (1921–1996) and Steinar Strøm (b.1968) have been important influences here.

About the fiddler
Christian Borlaug (b.1973) grew up in Haugsbygd in Ringerike county, Buskerud province. His grandfather and several of his grandfather’s brothers were fiddlers, as were numerous others in his family’s history. Today, Christian is among the top Hardanger fiddlers of Norway. Already at the age of 21, he qualified for elite-class in the Norwegian fiddle competition system. He now has broad experience as a professional musician and has played countless concerts and performances over the years. Performing has frequently taken him outside of Norway, from the USA in the west, to Japan in the east. He has participated in numerous competitions, won many first prizes and been awarded many honors.

Christian’s most influential teachers have been Svein Lien of Tinn, Telemark, and Hauk Buen, also of Telemark. Thus it is no surprise that Telemark fiddling composes the largest part of his repertoire. Christian currently works as a free-lance musician and fiddle instructor, and is responsible for the music archives at the Folk Music Center for Buskerud province.

EM64 / 2010

The EM label is proud to present this unique album, featuring musician Kouame Sereba. Since the release of his solo album “Kilimanjaro” in 1992, Kouame has become an established name among Norwegian musicians. A folk musician and multi-instrumentalist from the African Ivory Coast, Kouame has attracted attention on musical occasions in the company of Kirsten Bråten Berg, Dozo, Zikalo and British story-teller Jan Blake, to name a few. In 2009 he received the acclaimed Folkelarm Prize and was proclaimed “Folk Musician of the Year”.

“Bako” is a sequel to “Kilimanjaro” and as previously, Erik Wøllo is a significant part of the project, responsible for production and musical arrangements. Wøllo participates also as a musician on guitar and various electronic instruments. In “Bako”, West African music is combined with a modern electronic sound, with emphasis on an organic feeling and atmosphere. We suggest “Ambient Afrobeat” as a good name for this new World Music genre, in which African impulses are blended with newer musical expression and ambience. Kouame’s first album contained some of this, but in “Bako” it comes to the fore. Few other musicians have cultivated this type of mix and combined vocals, text and instrumental arrangements into an appealing, sophisticated whole. African music is most commonly associated with rhythm, festivity and color. “Bako”, however, provides storytelling and a deeper, contemplative expression in which rhythm has an integral part. This is the “nachspill” music of the wee-hours, with a tinge of serious depth and insight.

EM131 – Bok og 2 CD

Toraderspellemannen Karsten Hansen (1922–1999) fra Sand i Vikersund var bærer av en rik, lokal musikktradisjon etter faren, trekkspilleren Hans Hansen, og felespillerne på Borgen. Karsten så det som sin livsoppgave å ta vare på den lokale musikken og spesielt låtene etter oldefaren «Møller’n», felespilleren Ole Ellingsen Dalen. Denne utgivelsen er et forsøk på å videreføre tradisjonenetter Karsten Hansen. Mye av dette ville blitt borte med ham, hadde ikke Rune Martinsen skrevet låtene ned på noter – og lært seg å spille dem på torader, slik at Karsten kunne korrigere. Håpet er at Børjen-låter kan bidra til å bevare tradisjonen, og at nye generasjoner vil ta den i bruk – på sin måte.

RUNE MARTINSEN, f. 1953 i Oslo, har både mor og far fra Vikersund, og en sterk tilknytning til Modum. Etter avtjent militærtjeneste i H.M. Kongens Gardes musikkorps ansatt som slagverker i Den Norske Operas orkester 1975 – 2020, hvorav 19 år som solo-slagverker og 11 år som alternerende paukist. Undervist i slagverk ved Foss Musikkfagskole 1973 – 1976 og Norges Musikkhøgskole 1986 – 2010, med opprykk til førsteamanuensis fra 2002. Gjestepedagog ved Academy of Performing Arts i Praha, og Musikkonservatoriet i Tromsø. Flere ganger dommer på Landskappleiken og lokale kappleiker. Utga 1990 temaheftet Runddansmelodier i tradisjon etter Karsten Hansen gjennom Modum Historielag.

EM96 / 2018

Øyvind Brabant frå Nes i Hallingdal har gjennom ein mannsalder vore ein av landets aller fremste utøvarar på hardingfele. I Hallingdal står han i ei særstilling, og ein kan trygt hevde at han står fram som den fremste utøvaren, læremeisteren og tradisjonsbæraren på sitt instrument i sitt tradisjonsområde.

Brabant, f.dd 1956, lærde hardingfele på ei tid då interessa for slåttespel på hardingfele i Hallingdal var låg, og lokalt er det difor få andre hardingfeleutøvarar i hans generasjon. Han er difor eit svært viktig bindeledd mellom dei eldre utøvarane han lærde av (til dømes Knut Myrann, Odd Bakkerud og Jens Myro) og dei yngre spelemennene han har lært opp.

EM110 / 2016

EM133

Denne CDen er med Ingrid Brekke (25.06 1935 – 31.10 2020) Hun var født og levde hele livet i Gransherad. I deler av livet var hun budeie i Åkroken. Der brukte hun den vokale tradisjonen hun hadde tilegna seg ved å lære fra tradisjonsbærer i nærmiljøet. (mellom anna Tone Mjaugeto, (1883-1972.) Det blei gjort opptak av henne i fleire omgangar mellom 1959 og 2006. I 1959 var det Gudbrand Brager fra Valdres som tok opptak med henne og mora hennes, Åste Vik. Hovedutøver på CD er Ingrid Brekke, men det er og opptak med Åste Wiik. I tillegg er barnebarnet hennes, Maja Brekke (født i 2003) med på CDen.. Maja har lært noe av stoffet fra opptak med bestemora,og oldemora, så 3 generasjoner er representert på CDen.

EM22 / 2005

WORLD MUSIC REPERTOIRE FROM AN AREA OF THE WORLD – STILL CONSIDERED “UNDISCOVERED”

Etnisk Musikklubb is a record company running the EM label. It releases and distributes music by Norwegian Folk Music Performers, many of whom have been first price winner within their fields, as well as multicultural artists of international stature mostly situated in Norway. We are currently expanding our business with regards to quality, international export and distribution for the EM label. Local music is global music. Our production has a common profile with the world’s ethnic repertoire. We believe that our World Music assortment, and the traditional genuine Norwegian album, will add some variation to theWorld Music repertoire from an area of the world still considered “undiscovered” by many music lovers. One goal with this compilation is to stimulate and rekindle interest in the original recordings amongst the music buying public. We also aim to gain broader exposure with the Norwegian music press, but also as with kindred music publications throughout the European countries and beyond. This exposure includes a much stronger emphasis on getting our music played on both national and regional broadcastings.

EM51 / 2009

Balkansemblet fikk Spellemannprisen i 1985 for albumet «Balkan Samlet». Etter to aktive tiår og to album tok bandet en lenger pause fra midt på 90-tallet. I 2005 gjenoppsto gruppa, og i dag består den av to medlemmer fra gamle «Balkansemblet» og tre nye, kreative og talentfulle musikere. Balkansemblet slipper et nytt album på EMCD i februar 2009. Balkansemblets første etappe var en slags oppdagelsesreise til Balkan der musikk og kultur var i fokus. Det musikalske resultatet kan karakteriseres som «balkancoverlåter» og manifesterte seg i to album, «Balkan Samlet» og «Kvikk Sand», begge utgitt på «Hot Club Records». Bandet spilte konserter i Norge og Skandinavia og deltok i en rekke TV- og radio-program. Etter den nye starten i 2005 har Balkansemblet vært på reise igjen – denne gangen hjem. Etter perioden med oppdagelser og læring, har musikken blitt mer fri og åpen, og inneholder mye mer improvisasjon. På det siste albumet er mesteparten av musikken skrevet av bandet selv. Allikevel vil du tydelig gjenkjenne Balkanatmosfæren med typiske rytmer, skalaer og klanger.Balkanmusikk i et nytt landskap, et utfordrende og spennende landskap du kan oppleve når du lytter til Balkansemblet på konsert eller på det nye albumet.

ENG
Balkansemblet won a Norwegian Grammy for the album Balkansemlet” in 1985. Following two decades of performing and two albums, the band took an extended break in the mid 1990’s. In 2005 the band was revived and now consists of two original members and three new, creative and talented musicians.

The first period of the Balkansemblet adventure was a journey of discovery through the music and culture of the Balkans. This resulted in the albums “Balkan Samlet” and “Kvikk Sand”, several radio and TV performances, and many concerts in Norway and Scandinavia. Since the 1980’s the band has been progressing on what could be called a journey home. Following a period of exploration and learning, the music has become free and open, and contains much more improvisation. A large majority of the songs on the new album are composed by the band. Rhythms, scales, and sounds of the Balkans remain present, as is the atmosphere , audaciousness and spontaneity.

EM37 / 2009

Johanne Flottorp, Gard Nergaard, Tor Haslemo: Agder folkemusikkarkiv presenterer her ei cd-plate med tre unge hardingfelespelarar frå Agderfylka, som alle er av dei fremste utøvarane i landet i sin aldersklasse. Dette er ungdomar som utan blygsel står fram med den lokale musikktradisjonen sin. Dei har allereide solid sceneerfaring frå kappleikar, talentkonkurransar og haugevis med lokale arrangement. Når dei no har nådd eit så høgt nivå som utøvarar, og er svært viktige som vidareførarar av kvar sin slåttespeltradisjon frå Agder, ynskjer me med denne plata å gje dei ein vidare inspirasjon til arbeidet med folkemusikken sin. Samstundes er plata ein dokumentasjon på kvalitet i voksteren i folkemusikkmiljøet på Agder, og det vert her presentert tradisjonar og slåttar som sjeldan og aldri har vorte gjevne ut på plate før. Denne plata vert også ei delmarkering av 10-års jubileumet til Agder folkemusikkarkiv. Harald Knutsen.

ENG
With this album the Folk Music Archives for Agder, Norway, presents tunes played by three of the best young Hardanger fiddlers of the region. In spite of their youth, they present their local fiddle traditions as experienced performers, having parti- cipated in numerous fiddle competitions, talent contests and local performances. They are now important for the continuance of their traditions in the Agder region. We hope that this CD will provide inspiration for them to continue their dedication to folk music. We are happy also to present documentation of the quality and vitality of Agder’s folk music milieu, as well as tunes and local traditions that have seldom or never before been available on recordings. This production serves as a partial marking of the Agder Folk Music Archives’ 10th anniversary.

Harald Knutsen

Johanne Flottorp (f. 1991) from Åmli.
Salve Austenå, a traditional fiddler of the Åmli/Tovdal areas in Aust-Agder County, has been Johanne’s main teacher. In addition, she mentions Øystein Rød (of Grimstad) and Annbjørg Lien as instructors and sources of inspiration. Johanne has excelled at fiddle competitions and has been among national finalists in the Norwegian Youth Festivals of Art talent contest (UKM). She currently attends the Dahlske high school/junior college in Grimstad, where she is studying music with Hardanger fiddle as her main instrument.

Gard Nergaard (f. 1993) from Øyslebø.
Gard plays tunes from the little-known fiddle tradition of Marnardal, a municipality in Vest-Agder County. He has learned much from Paul Sveinall, but as there are few other living fiddlers in Marnardal, he has also learned from transcriptions and recordings. Gard has done well at competitions and talent contests (UKM) and has participated in various performances. He plays for dancing locally, teaches fiddling and also works at transcribing local folk music.

Tor Hoslemo (f. 1992) from Bykle.
Tor’s specialty is the fiddling of his district, Setesdal, the part of Agder with the richest Hardanger fiddle tradition. He has topped his class as a junior at Norway’s National Folk MusicAnd Dance Competition (Landskappleiken) and won many prizes at local contests. He has also received many scholarships, among them the Aust-Agder County’s cultural scholarship. Tor has studied fiddling with the best tradition-bearers of Setesdal today.

EM111 / 2015

EM93 / 2019

Ny vår for den vokale tradisjonsmusikken frå Gudbrandsdalen.

Dei unge musikarane i folkemusikkvartetten Firo har som mål å synleggjera lite brukt vokalmusikk frå Gudbrandsdalen. I deira andre plateutgjeving presenterer dei den alderdommelege musikken som kommenterast av nyskrive musikk i tradisjonell stil.

Firo består av kvedaren Mari Midtli, Bjørn Kåre Odde på fele og bratsj, Mads Erik Odde på trekkspel og Torfinn Hofstad på fele og gitar. Sistnemnte er frå Verdal i Trøndelag, medan dei tre andre kjem frå Lom og Sel i Gudbrandsdalen.

Heilt sidan gruppa vart starta i 2016 har kvartetten satt søkelyset på gamle og ukjente viser og melodiar frå Gudbrandsdalen. I 2017 kom dei ut med debutalbumet «Arv og slarv», som seinare vart nominert til den prestisjefulle Folkelarmprisen i kategorien tradisjonelt samspel. No, to år seinare, kjem dei med oppfylgjaren «Det var en lørdagsaften».

– På denne plata har vi tatt vare på konseptet som vi alltid har hatt, nemleg å pusse støv av gamle slagarar. Men med det gamle i botnen har vi også latt oss inspirere til å skrive heilt nye ting og ta i bruk andre sine komposisjonar av nyare dato. Vi synest denne kombinasjonen er svært spennande å jobbe med. Det eine er med og lyfter fram det andre, forklarar Bjørn Kåre Odde.

Det er i størst grad kvedar og frontfigur i Firo, Mari Midtli, som har vore mest ivrig med å hente musikk frå arkiv og levande tradisjonsberarar. Ho trekkjer spesielt fram Jarnfrid Kjøk frå Garmo som ei viktig kjelde i arbeidet med plateproduksjonen.

– Fleire av låtane på plata er henta direkte frå Jarnfrid. Ho har ei enorm mengd med repertoar som er så utruleg interessant, og vi vil at fleire skal få glede av denne musikken. Difor har vi jobba mykje for å få songane til å passe inn i besetninga vår og dei musikalske preferansane vi har. Samstundes er det viktig for oss at arrangementa blir gjort på melodiane og tekstane sine premiss, for tradisjonsstoffet er så bra og interessant i seg sjølv, forklarar Midtli.

Firo har hausta strålande kritikkar for sine konsertar og debutalbumet. ”Folkemusikkens Beatles og Rolls-Royce”, skreiv Einar Almehagen i GD etter debutkonserten i Otta kulturhus i 2016. Firo har også spelt konsert saman med den kjente artisten Rita Eriksen, så det er ingen som skal seie at kvartetten ikkje er allsidige, noko Bjørn Kåre Odde trur er ein oppskrift på suksess.

Det nye albumet blir gjeve ut på Etnisk Musikklubb i oktober 2019.

FIRO:
Mari Midtli (22) – song
Bjørn Kåre Odde (29) – fele og bratsj
Mads Erik Odde (28) – trekkspel
Torfinn Hofstad (26) – fele, gitar og mandolin

www.facebook.com/firofolk

ENG:

New album from award winning Firo.

The Norwegian folk music quartet called “Firo” wants to demonstrate that old traditional songs can be cool, funny and relevant even today.

The band consists of the four well-known folk musicians Bjørn Kåre Odde (fiddle and viola), Mads Erik Odde (accordion), Torfinn Hofstad (fiddle and guitar) and of course Mari Midtli – one of Norway’s most talented folk singer.

Their debut album “Arv og slarv”, which means “heritage and gossip”, was nominated for the Norwegian Folk Music Awards in 2017. On their follow-up album they continue to cultivate their common interest for traditional folk music from their home village. The band’s biggest wish is to make more people listen to traditional music without using modern electric instruments or other elements from pop-music.

– I think we can succeed if we just express our love for the music and really make convincing performances. We tell stories and fun facts about the different songs and traditions, which makes the audience listen to our music in a much more conscious and open-minded way, explains Mari Midtli.

The new album is called “Det var en lørdagsaften”, which means something like “Once on a Saturday night”. The repertoire on this album comes mainly from archive recordings of traditional vocal music from Gudbrandsdalen.

– A major goal of ours was to find material that has remained more or less unused since it was recorded for preservation in the archives. The findings we made stretch from small snippets of songs and rhymes to skjemteviser (humorous songs), bygdeviser (village songs) and ballads.

The band reveal that you also can hear new music on the album, composed by the Firo members.

FIRO:
Mari Midtli (22) – vocals and fiddle
Bjørn Kåre Odde (29) – fiddle and viola
Mads Erik Odde (28) – accordion
Torfinn Hofstad (26) – fiddle and guitar

www.facebook.com/firofolk

EM114 / 2015

Melodiene på innspillinga er hentet fra den norske håndskrevne koralboka undertegnet bonde og orgelspiller Ole Henrichsen Rognstad (1757–1839) fra Balkegrenda på Østre Toten. Rognstads koralmelodier er mer eller mindre særegne varianter av melodier kjent fra ymse europeiske melodikilder.

Det er oppsiktsvekkende at mange av koralene etter Rognstad skiller seg til dels mye fra tilsvarende koraler i melodibøker som Rognstad etter alt å dømme har kjent, så som Thomissøns Psalmebog (København 1569), Kingos Gradual (København 1699) og Breitendichs Choral-bog (København 1764). Trolig er flere av koralmelodiene i Rognstad-manuskriptet skrevet ned slik folk faktisk sang dem i Balkegrenda mot slutten av 1700-tallet.

Rognstads koralutsettinger følger ikke samtidas regler for stemmeføring. Rognstad har nok stolt på sin egen musikalske sans og smak. Dersom ikke annet er nevnt spesielt, har vi brukt Rognstads harmoniseringer.

(ENG)

The melodies on this recording are taken from the Norwegian handwritten chorale book signed by farmer and organist Ole Henrichsen Rognstad (1757–1839) from Balke, a rural community in Eastern Toten. Rognstad’s chorale melodies are more or less distinctive variants of melodies known from diverse European sources.

EM106 / 2013

Kvedaren Bjørn Sigurd Glorvigen frå Dovre slepper debutplata si «Dovresange» den 6. november på Riksscenen i Oslo. Plata inneheld folkemusikk frå heimstaden. Alt frå skillingsviser, salmer og ballader til bånsullar og springleikar kan ein finna på plata. Med på både plata og på seinare konsertar er Bjørn Kåre Odde på fele og Ådne Svalastog på trøorgel. Konsertar med dei tre inneheld både arrangert folkemusikk og solo kveding. Folkemusikken og folkesongen står ikkje spesielt sterkt på Dovre i dag, og med denne plata håpar Glorvigen at dovringane kan få augo opp for denne kulturarven og ta han med seg vidare inn i framtida. For han er denne kulturarven ein skatt. – Eg fann ikkje denne skatten før eg var vaksen og hadde flytt heimanfrå. Ofte er det vel slik at ein ikkje ser det som ligg rett framom augo sine. Å flytte ut tvingar ein til å finna ut kven ein er, kvar ein kjem frå og kva ein ynskjer å ta med seg vidare. Takka vere framsynte folk som Tor Wigenstad, som spelte inn ulike kjelder og skreiv ned folkesongar, kunne eg lære meg songar etter personar som ikkje lenger er i live. Eg har også vore så heldig og møtt fleire kjelder som lever i dag og lært songar direkte frå dei. Om dei som er med: Bjørn Sigurd Glorvigen er utdanna folkesongar frå Norges Musikkhøgskule, er A- klassing i kveding og har tidlegare sunge i visejazzbandet Østenfor Sol. Utanom soloprosjektet sitt er han mellom anna med i gruppa TRI, som tonesett dikt av diktarar frå Gudbrandsdalen, og gruppa Tidligfolk som speler tidlegmusikk og folkemusikk.

Bjørn Kåre Odde er felespelemann ifrå Lom. Han er ein mykje brukt felespelar som er med fast i gruppene Lendmenn og Majorstuen. I 2014 var han «spelemannen på taket» på Det Norske Teateret si oppsetting og han har vore solist med Kringkastningsorkesteret og Det Norske Solistkor.

Ådne Svalastog er utdanna ved Noregs Musikkhøgskule innan kyrkjemusikk, men jobbar like gjerne med jazz og folkemusikk. Som frilansar har han akkompagnert mellom anna Trond Halstein Moe, Magne Fremmerlid, Sigmund Groven, Marianne Juvik Sæbø, Margrethe Fredheim, Carl Petter Oppsal og Tone Braathen. Han har også jobba saman med songaren Jon Hartug for den kulturelle spaserstokken i Fredrikstad 2014.

EM112 / 2016

They have been playing together for four years and been widely praised for their live performances. Raabygg are backed by their record company «Etnisk Musikklubb» when they now publish their first record. «Ein etter far» has been recorded in Kongshavn Studio in Kristiansand, Norway, with Annbjørg Lien as producer and Endre Kirkesola as technician. The production is «an exciting journey in violin, vocals and other folk instruments where the music ranges from dark «setesdalsgangar» to epic ballads» – Annbjørg Lien.

Raabygg has their name and music from Agder interior, an area called Raabyggelaget. The name «Raabyggelaget» was used for the area which stretches from Setesdal in the north to Gjerstad in the east and Hægeland, Iveland and Åseral in the west, for over 1300 years. Raabygg keeps the tradition of the area alive and are at the same time putting their own mark on the forceful music of the area with Hardanger fiddle s, harps and the lyre. The members of the group are Johanne Flottorp from Åmli, Tuva Færden from Oslo and Sigrid Kjetilsdotter Jore from Valle. All three are also active in several different bands and are well rooted as solo -practitioners in their respective traditions. The group won the open class at Lanskappleiken (a Norwegian music festival) in 2016.

On Raabygg’s debut album «Ein etter far» you will find verse, waltz, springar, gangar, and other traditional Norwegian folk danses. The music is mild, wild and surprising and has been kept alive by generations of Norwegians. The sound can be said to be reminicient of the bluesgrass artist Allison Krauss.

EM125 / 24.05.2019

Raabygg tek deg i handa og leier deg inn på den mangslungne stien av folkemusikk frå dei indre bygdene på Agder. Musikken er røff, var, dansbar, humoristisk og vakkert. Trioen har pakka slåttane og songane inn i sine eigne musikalske arrangement, men har likevel tradisjonen i høgsetet.

Bandet har gjennom seks år hatt konsertar i inn- og utland, spelt til dans for fulle dansegolv, og vunne Landskappleiken. I 2016 kom debutalbumet Ein etter far, og i mai 2019 slepper dei oppfølgaren “Ein etter mor”. I den anledning blir det turné både vår og haust same år. Begge albuma er gjevne ut av Etnisk musikklubb, og det siste albumet kjem ut både i Noreg og Tyskland.

På “Ein etter mor” har Raabygg fått med seg Knut Reiersrud som produsent. Han bidreg også med munnspel og piano på fleire av spora. Plata er spelt inn i Hallibakken studio i Nes i Hallingdal.

Alle medlemmene i Raabygg har mange prosjekt og jern i ilden kvar for seg, i tillegg til at dei alle tre står stødig som tradisjonelle soloutøvarar. I Raabygg blir dette til ein kraftig fusjon med rom for at kvar enkelt får vere seg sjølv i samspelet.

Johanne Flottorp – hardingfele, oktavfele, og song
Tuva Færden – hardingfele, song og lyre
Sigrid Kjetilsdotter Jore – song, harpeleik og munnharpe

ENG:
Norwegian band Raabygg invites you into its world of folk music from the inner parts of Agder. The music is rough, gentle, danceable, humorous and beautiful. The trio strongly holds their musical tradition but presents it in their own unique way. «Ein etter mor» is produced by legendary guitarist Knut Reiersrud.

EM104 / 2012

Ulf-Arne Johannessen frå musikkbygda Ål i Hallingdal er ein unik artist. Han spelar springar og halling på einraders durspel, einpikkar som ein si i Hallingdal, på ein måte som ingen annan gjer han etter. Det er energisk, distinkt, avklåra musikk med eit dansedriv som han er åleine om. Dette heng nok saman med at han sjølv er dansar. Til vanleg er spelemenn bundne til spelemannskrakken eller scenen. Sjølv om dei spelar til dans i årevis, er dei ikkje dansarar sjølve, og manglar difor ofte den snerten og tyngdemarkeringa som dansarane er ute etter. Ulf-Arne er mangeårig medlem i dansegruppa FRIKAR og er norsk meister i solo bygdedans med sine framføringar av halling (lausdans) og hallingspringar (pardans).

Han veit difor korleis låttane skal spelast for å få fram god og engasjerande dans. Dei skal vera formfaste, intense og ha rytmisk driv. Målet for spelemannen er å overføre energi, oppnå jamn framdrift og «bølgjande ro» til dansarane. Hugs at dette er bruksmusikk og at dansen i ei samkome kan gå i timesvis. Difor må dan- sarane på golvet kunne «kvile» i den musikken som rår grunnen der og då. Ekstra moro er det når spelemannen kjem «på skôt» (i stemning) og blir inspirert slik at han tek til å leike med rytma og manipulere tonane med å «forkorte» eller «strek- kje» enkelte taktar.

Springar og halling på einraders durspel er ikkje dagleg kost. Det er ein under- kjent tradisjon i det norske folkemusikkmiljøet. Einradaren kom til Hallingdal på 1870-talet.
Tradisjonen med å spele bygdedans(springar og laus/halling) på durspel i Halling- dal er noko av det mest særmerkte og stadeigne ein har i norsk folkemusikk. Då einpikkaren kom til Norge på1850-talet vart han raskt populær, ettersom den gav kraftig lyd og var meir markert i takta enn fela, noko dansarane sette pris på.

I tillegg var instrumentet lett å få tak i og enklare å meistre.
I byrjinga var det særleg trekkspelet frå Magdeburg i Tyskland, populært kalla Magdeburger, som vart brukt, men etterkort tok Hohner, også frå Tyskland, meir og meir over og er idag stort sett det einaste som blir brukt i Hallingdal. Ulf-Arne speler på 4 ulike einraderar på plata, alle Hohner; to i c-dur, ein i g-dur og ein i d- dur.

ENG:

Springar and halling on the diatonic one-row accordion is not daily fare. It is a Norwegian folk music tradition that has received little recognition. The instrument arrived in Oslo around 1850 and spread to inland rural communities in the 1870s. Its two-row relative arrived on the scene later, along with popular couple dances like waltz, reinlender, polka and mazurka. From around 1920, charming recording artists with rapid fingering dominated the scene until the five-row chromatic accordion and popular hits took over, about a decade later.

The repertoire Ulf-Arne presents here dates back to the period before 1900, when springar (triple meter) and halling (duple meter) were the sole dance forms in the valley. Interestingly enough, many old local diatonic accordion tunes have survived parallel to the repertoire of fiddlers in the same area. According to Jon Faukstad at the Norwegian Academy of Music, this phenomenon is unique to the traditional music of Hallingdal valley. It is due to a continued interest in traditional dancing here, the need for dance music and motivation on the part of local folk to take up diatonic accordion.

Hallgrim Berg

The Hallingdal valley’s tradition of playing the older traditional dance music – springar and halling – on diatonic accordion is quite unique in Norwegian folk music. When diatonic accordion first came to Norway in the 1850s, it became popular very quickly. Compared to the fiddle, this kind of accordion was easy to obtain and easier to master. It provided a powerful sound and conveyed rhythm well.

These are qualities that dancers especially appreciate!

In the beginning it was especially “Magdeburger” instruments, from Magdeburg, Germany, that were popular. As time went on, Hohner, also German, became common. Today one finds primarily Hohner instruments used in Hallingdal.

On this recording Ulf-Arne plays on four different Hohner one-row diatonic accordions. Two of them are tuned in C major, one is in G major and one is in D major.

TITLER :
1. Laus etter Aslak Holto, halling
2. Skinnbrokji, springar
3. Gauken
4. Golingsjenta
5. Lausslåtten hass Eirik Toresgard, halling
6. Jørvrengje,springar
7. Sundbreien, springar
8. Laus etter Ola Øyen, halling
9. Grisegjerde, springar
10. Skinntrøya, springar
11. Sjugurd i peise, springar
12. Har du`kje hoppa, halling
13. Purka i grinden, springar
14. Inkji sutra e og inkji gret e, springar
15. Vesle-Kari Rud, springar
16. Grårisingen, halling

Produsent :Ulf -Arne Johannesen
Lyd og Mastering: Tom Kalsrud
Grafisk Formgiving: Bernt Kulseth, Selbu trykk

Takk til: Anders Lunden Herrefoss

Støttet av:
Norsk Kulturråd, RFF ,Ål spel og dansarlag, Skue Sparebank, Ål Musikkråd, Geilo Spelemannslag

EM08 / 2001

GYPSY SONGS FROM THE FORMER YUGOSLAVIA

“He sings like Jacques Brel … Gypsy Music with strong Slavic accent” – Jazz Hot

“One of the forgotten musical pearls form last year” – Aftenposten

Vlada Kanic was born and grew up in Zemun, on the outskirts of Belgrade. He was already an established singer and musician in his homeland when he in 1968 came to Norway with his 5-man band and set out on a five-year tour playing in Scandinavian restaurants.

In his homeland he has won many festival prizes as a recording artist and composer. Some of his songs have become so popular over the years that they are sung as folk songs in what was once Yugoslavia. Since the breaking-up of Yugoslavia, as a Croatian born in Serbia, Vlada Kanic has also experienced that his songs are now only sung in the countries where they are ethnically and linguistically correct. During a politically strained time, due to the controversial lyrics, TV and radio stations in Belgrade boycotted some of the songs.

This CD includes traditional gypsy songs, self- composed songs and some tracks composed by other artists. All the lyrics are in Norwegian and are written by Vlada Kanic. The bloody dissolution of Yugoslavia has given us a picture of the Balkans as an incomprehensible battlefield. Vlada Kanic’s songs remove the dust from the splendours with which the antique peninsula and Europe’s cultural cradle have always been embellished.

EM62 / 2011

Medieval Ballads and Old Tunes in New Arrangements

This CD-album is the result of collabora- tion between three folk musicians and one jazz musician. The musical material is drawn from Norway’s oldest folk music. The tunes are, for the most part, selected from traditional Hardanger fiddle repertoire of Tinn, in Telemark. We have adapted them to Jew’s harp and langeleik and find that playing together with the Hardanger fid- dle opens a new world of resonances and exciting harmonies. The vocal material con- sists mainly of ballads and hymns, and is accompanied by various instruments. Among these is the Medieval Kravik-lyre. SveinWestad explores the possibilities this Norwegian lyre offers, playing both melody and accompaniment. This has never before been done for a commercial recording. Halvor Håkanes and Anne Svånaug Haugan contribute solo and as a duo, creating suspenseful dialogues. Percussionist Svein Stensaker enhances the rhythms, providing new dimensions and expanding the music’s spatial feeling with his gentle, but powerful, ac- companiment. The rhythmic aspect is central in this production. Drums and Hardanger fiddles were once commonly heard together, as we find documented in Numedal in the 1700s.

Medieval ballads were originally song-dances, and certainly must have been performed rhyth- mically. The tunes on the CD have stories asso- ciated with them. The ballads are epic-lyrical, telling dramatic tales of love and life and death. Story-telling is thus an essential element in the music. The album’s title, Er det runir, is taken from the refrain in Runarvisa [The Rune Ballad]: Er det runir sille me vinne [With the runes we will win]. Runes were magical signs/markings for defense against evil forces. Runes together with music represented forces of good and res- toration. We hope to do the same with our old tunes and new arrangements. Welcome into our musical universe!

Svein Westad, Halvor Håkanes, Anne Svånaug Haugan, Svein Stensaker

EM102 / 2012

Sandum Trio er samansett av Øyvind Sandum (toradar og einradar), Rikke v. Ommeren (toradar) og Ronny Kjøsen (trøorgel, harmonium og melodika).
Den utløysande årsaka til at vi fann saman hausten 2013, var ein platekontrakt Øyvind vart tildelt då han vann durspelklassa under Landsfestivalen i gammaldansmusikk i Oppdal i 2011. Det låg ei soloplate i korta, men av di Øyvind alt har ein vellukka soloproduksjon bak seg, nytta han høvet til å føresaman to musikalske relasjonar: Sandum/Ommeren og Sandum/Kjøsen.Koplinga Sandum – Ommeren har vore kjenneteikna av ei felles oppfatning av kva runddansmusikk er på sitt beste. Relasjonen Sandum – Kjøsen har vorepregaaveitønskeomå skapenokonyttmeddentradisjonelleslåttemusikken som utgangspunkt.
På denne plata fører vi dette saman i eitt uttrykk. Vi trekker det tradisjonellesamspelet mellom trøorgel og andre instrument fram i ljoset att. Samstundes har vi lagt vekt på å ta det gamle og hevdvunne ved samspelet, instrumenta og leikane vidare og skape noko som er umiskjenneleg vå rt, utan å slå av på krava nå r det gjeld det vi alle tre held høgst: dansetakta og danseappellen!

ENG:

Sandum Trio consists of Øyvind Sandum (one- and two-row diatonic accordions), Rikke v. Ommeren (two-row diatonic accordion) and Ronny Kjøsen

(harmonium and melodica). Our motivation for joining forces in autumn 2013 was a recording contract Øyvind received in 2011, when he won the class for diatonic accordion at Norway’s national competition in traditional old-timedance music (Landsfestivalen i gammaldansmusikk). The contract was intendedfor a solo recording, but as Øyvind already had a successful solo album behind him, he seized the opportunity to draw together two musical combos: Sandum– Ommeren and Sandum–Kjøsen. The Sandum–Ommeren duo is characterized by a common perception of what traditional old-time dance music is at its best.Sandum–Kjøsen has tended to use traditional folk music as a starting point forcreating something new.

On this album we draw these two approaches together. We bring the sound of the harmonium playing together with other folk music instruments back into focus. Simultaneously, we give weight to old, time-honored values concerningtunes, instruments and playing together, creating a product that is unmistakably “us”, without compromising that which all three of us put first: good rhythm and dance appeal!

Titler
1. Skålhalling
2. Skotsk etter Anna Odnes
3. Sprenglek etter Hallvard Bjørndalsseter
4. Reinlender etter Sigurd Biløygard
5. Springleik etter Magnus Holshagen
6. Til Solbu
7. Marsj
8. Reinlendarkule
9. Springleik etter Alfred Bismo
10. Vals etter Sigurd Biløygard
11. Påskenatt
12. Evig runddans
13. Tradisjonell skotsk

Musikere:
Øyvind Sandum :Torader og Einradar
Rikke v. Ommeren: Torader
Ronny Kjørsen: Trøorgel,harmonium og melodika

Tom Kalsrud Opptak: miksing og mastering
Andre Midtskogen Reite: Omslagstekst
Mary Barthelemy: Engelsk Omsetting
Kjetil Jacobsen: Foto

Bent Kulseth/Selbu trykk: Grafisk design
Utgitt med støtte fra Kulturrådet,Oppdal Kommune,Oppdal Spel og dansarlag og Vågå Spel og dansarlag

EM40 / 2009

Det er langt mellom Røros og Hallingdal, og musikken er ganske så ulik i både melodi og form. Det mest åpenbare er at en bruker fele på Røros og hardingfele i Hallingdal. Likevel har musikken flere fellestrekk. Med mye tostrengs-spill og hyppig bruk av dobbeltgrep, ligger Rørosmusikken nærmere hardingfelestilen enn de fleste andre flatfeletradisjoner. Felles med Hallingdalstradisjonen er det kraftige spillet med fokus på driv og rytme. Glåmostradisjonen vokste jeg så å si opp med, med ukentlige øvinger i «Litjhurven» hos Mary og Olav på Trollhaugen. Senere ble jeg med i Glåmos spellmannslag. Etter hvert som jeg ble litt eldre oppdaget jeg at Glåmostradisjonen bare er en av mange tradisjoner i Røros. Feragen, Kvernengan, Tamneset, Brekken, Orvos, Galåen, Røros sentrum m.m. har hatt ganske så ulike spillestiler. Dette har interessert meg mer og mer de siste åra, og du finner noen eksempler på denne plata. Under oppveksten var jeg mye i Hallingdal, og bodde også der et år da jeg var liten. Da jeg begynte på Ole Bull Akademiet fikk jeg tilbud om et bi-instrument. Jeg har alltid hatt en tanke om at jeg må ha tilhørighet til musikken jeg spiller for virkelig å kunne mene noe med det, og da var hardingfela og Hallingdal et naturlig valg. Heldigvis ble jeg veldig godt mottatt i miljøet der etter noen øvingstimer, og det har gitt meg utrolig mye (og gjør det heldigvis enda). Her er et utvalg av mine favorittlåter fra Røros og Hallingdal. God fornøyelse!

ENG
Røros and Hallingdal are many miles apart, and traditional music and fiddling in these two areas are dissimilar in many ways. Fiddlers in Hallingdal use the Hardanger fiddle (a decorative instrument with resonating under-strings), while Røros fiddlers use the normal fiddle/ violin. But there are some similarities. Playing-technique in the Røros tradition involves bowing two strings at a time and using double-stops, as does playing on the Hardanger fiddle. And fiddling in both Røros and Hallingdal is energetic and characterized by a rhythmic drive.

I grew up in the Røros area and learned fiddling at weekly “Litjhurven” practices with Olav Nyhus and his wife Mary at their home in Glåmos. Eventually, I joined the Glåmos spellmannslag. As time went on, I discovered that the Glåmos tradition
was only one of many in the Røros-area. Fiddlers in other rural communities, such as Feragen, Kvernengan, Tamnes, Brekken, Orvos, Galåen, as well as those living in the town of Røros, have had quite different playing styles. I find this very interesting and have included several examples on this recording.

I also spent part of my childhood in Hallingdal, and when I was very little my family lived there for a year. As a new student at the Ole Bull Academy in Voss, I had the opportunity to select a second instrument. I have always felt that it was important to belong to a music tradition in order to really be able to express my self in it, and Hardanger fiddle and the Hallingdal tradition were a natural choice. Luckily I received a very warm welcome among fiddlers and dancers in Hallingdal, and the experience has been very rewarding.

Here are some of my favorite tunes from Røros and Hallingdal. Enjoy!

Winner of Spellemannprisen (Norwegian Grammy Awards)

EM100 / 2012

Det ultimate boyband – unna vei! Folkemusikkens fremste internasjonale boyband lanserer sitt debutalbum på en verdens- (eller i alle fall vestlands-) omspennende turné! Five Men in a Boat består av fem gråsprengte herrer fra tre forskjellige land som synger på fire språk. Hver for seg har Gabriel Fliflet og Frode Nyvold fra Norge, Emmanuel Pariselle og Didier Oliver fra Frankrike og Richard Burgess fra England rike sangskatter å øse av. Nå slår de sine pjalter sammen og hiver seg ut på åpent hav i en gammel holk – tungt lastet, og med fribord på noen tommer. Kursen er uviss og provianten er enkel. Det eneste de har med er øl, sild, fransk loff og hodene fulle av salte sanger fra England, Frankrike, Bergen og Lista. En sjanti eller to. En finsk slager som blir en fransk chanson. Ei norsk vise sunget på oksitansk. Og kanskje noen 40-talls- slagere fra ingenmannsland. På åpent hav er alt lov.

ENG:

The ultimate Boy Band – move aside! Folk music’s foremost international boy band have released their debut album! Five Men in a Boat are five men in the prime of life from three countries who sing in four languages. Gabriel Fliflet and Frode Nyvold from Norway, Emmanuel Pariselle and Didier Oliver from France, and Richard Burgess from England all have rich song repertoires in their own right. Here they join forces and set out on the high seas in an old boat, loaded to the gunnels. The course is uncertain and the provisions are simple – beer, salt herring, French bread and a head full of salty songs in English, French, Norwegian and Occitan. A shanty or two. A Finnish hit than becomes a French chanson. A Norwegian folk song sung in Occitan. And maybe some 40s hits from No man’s land. On the high seas there are no borders.

EM73 / 2016

Målet med utgjevinga er å lyfte fram repertoar innan langeleik-, kveding- og hardingfeletradisjonen i dei øvre bygdene i Telemark, som i mellomalderen vart kalla «Skattlandet». Tittelen er vald både for å spegle eit geografisk område og for å dokumentere eit svært rikt distrikt når det gjeld tradisjonsmusikk. Repertoaret er fyrst og fremst frå tradisjonsområda Rauland – Åmotsdal – Tinn – Møsstrond. Det er lagt vekt på å velje slåttar og viser som ikkje er dokumenterte gjennom tidlegare fonogramutgjevingar. Den musikalske profilen byggjer på variasjon med omsyn til ulike stille på hardingfele og langeleik, ulike vokale sjangrar og solistiske framføringar.

Hardingfelerepertoaret

Anne Svånaug Blengsdalen er fødd og oppvaksen i Tinn. Ho lærde å spela hardingfele av Gunnar Dahle (1902‒1988). Tinn-tradisjonen merkjer seg ut med stort utbygde og teknisk krevjande slåttar og mange felestille. Slåttane som er valde til utgjevinga, er på normalstillet og nedstilt bas.

Vokalrepertoaret

Den vokale folkemusikktradisjonen står sterkt på Møsstrond, heimbygda av Inger Lien. Attåt den heimlege tradisjonen har ho sanka stoff frå ulike område og kjelder i Telemark. Repertoaret på utgjevinga er stev, slåttestev og bygdeviser.

Langeleikrepertoaret

Folkeminnesamlaren Rikard Berge gjorde eit stort innsamlingsarbeid av folkemusikk, mellom anna nedteikningar av langeleikslåttar i tradisjon etter Ingebjørg Torsteinsdotter Rinde (1761‒1847) frå Åmotsdal, betre kjend i tradisjonen som Dauva/Dauvins-Ingebjørg, og etter Ågot Einung (1831‒1911) i Tinn. Gøril Ramo Håve, busett i Haukeli, har ut frå nedteikningane til Berge henta fram att denne tradisjonen.

The Land of Treasures with the Mountaineer Girls

This album presents traditional langeleik, Hardanger fiddle and vocal music from the interior of Telemark, districts that were referred to as Skattlandet [The Land of Taxation] from the Middle Ages. In Norwegian, “skatt” means both “tax” and “treasure”, and in the album the title refers both to the geographical region and to its rich folk music tradition. The repertoire, most of which is not previously released in any sound production, comes primarily from the communities of Rauland, Åmotsdal, Tinn and Møsstrond. The album presents solo and ensemble performances, various vocal genres and different tunings on the fiddle and the langeleik.

Hardanger fiddle repertoire Fiddler Anne Svånaug Blengsdalen was born and raised in Tinn. She learned Hardanger fiddling from Gunnar Dahle (1902-1988), grandchild of Knut Dahle (1834-1921), both outstanding fiddlers of the Tinn tradition. This tradition is distinguished by intricately developed, technically demanding tunes and numerous fiddle tunings. Tunes selected for the album use the normal Hardanger fiddle tuning [a d’ a’ e” – sympathetic strings: (b) d’ e’ f#’ a’] and nedstilt bas [low bass: g d’ a’ e” – sympathetic strings: (b) d’ e’ g’ a’].

Vocal repertoire Vocal artist Inger Lien’s home community of Møsstrond has a strong, living vocal tradition. In addition to her local tradition, she has gathered material from singers in other parts of Telemark. The repertoire here includes stev [short lyrical verses], slåttestev [short verses associated with dance tunes] and local ballads.

Langeleik repertoire The langeleik is a Norwegian plucked/strummed stringed instrument in the zither family, a relative to the scheitholt (Ger), hummel (Swed), épinette (Fr) and dulcimer (Am). It has one melody string and several drone-strings, and rests on a table for playing. Folklorist and collector Rikard Berge (1881-1969) left behind a great deal of folk music, including transcriptions of langeleik-playing in tradition after Ingebjørg Torsteinsdatter Rinde (1761-1847), known as “Dauva/Dauvins-Ingebjørg”, from Åmotsdal; and after Ågot Einung (1831-1911) from Tinn. By way of Berge’s transcriptions, the langeleik player Gøril Ramo Håve, living in the community of Haukeli, has revived this tradition. In Telemark, many langeleik tunes found their way into the fiddling repertoire. Gøril, who has brought several of these tunes back to the langeleik.

Sporliste /Tracklist:

1 Fjøllmannsjenta

2 Telemarksvise

3 Morten Sålebinder

4 Bordkøyaren

5 Kvennesslåtten

6 Mitt liv

7 Fjellbekken, springer

8 Gangar frå Bø

9 Haugelåtten

10 Stevrekkje frå Møsstrond

11Springar etter Gunnulf Borgen

12 Møsstrondsfenta

13 Grotnesen

14 Fenta

15 Tru eg ha´ vore heime

16 Bøkarrennaren

17 Møsstrondkyrkja

18 Førnesbrunen

19 Sandsdalsgangar

20 Stegaruden

21 Springar frå Rauland

22 Skuldalsvisa

23 Du snille Pær

EM07 / 2001

COLOURFUL AND HIGHLY ORIGINAL MUSIC!

A group of six musicians of very different backgrounds, where Norwegian fiddle tunes meet Sámi yoik, Bulgarian old-style clarinet playing, Greek island music, and so on… The musicians inspire each other and sometimes borrow elements from the various styles, creating a colourful and highly original music ranging form a rusty, heavy groove to the poetic and minimalistic.

Peter Bastian: A remarkable Danish clarinet and bassoon player, a master of traditional clarinet playing in Bulgarian and Turkish styles

Gabriel Fliflet: An accordion player from Bergen on the west coast of Norway, familiar with several folk-music traditions.

Ingor Ántte Áilu Gaup hails from a village in Sámiland in northern Norway.He is an outstanding master of the Sámi people’s vocal art called yoik, with his own unique, often experimental style.

Ole Hamre: A leading Norwegian drummer who, together with Gabriel Fliflet, forms the one-of-a- kind Fliflet/Hamre duo. He is an expert on non- symmetrical rhythms – try following him in the 7/16 and 9/16 beats

Oluf Dimitri Røe: A Greek-Norwegian fiddler who has played with Rumanian gypsy musicians as well as Greek bagpipers.

Olav Tveitane plays double bass and guitar. Experienced in a wide range of styles, he has been playing Norwegian traditional dance music since 1975.

EM44 / 2007

This album is focusing on Abdulrahman Surizehi both as a performing artist on Benjuand a composer and arranger of contemporary melodies. As the titles indicate, this album is a blend between contemporary songs and folk songs – about half of each. The Balochi music is related to the musical traditions of southern Afghanistan, western Pakistan and eastern Iran, and has its very distinctive scales and rhythms. In dialog with tradition, Surizehi creates vital and creative musical expressions and styles within the Balochi musical traditions. This album is topped by to prominent singers; Kaseim Hamin and Es Haq Balochnasab, both excellent performers within this tradition. Abdulrahman Surizehi is considered among connoisseurs as the worlds leading performer on the Balochi instrument Benju. He reveals vitality, creativity and exhibits extensive knowledge of Balochi tradition, as well as an outstanding mastering of comprehensive repertoires on the Benju. This he has picked up through innumerable meetings and recordings with several great masters both in Iran and Pakistan. The Benju is a dulcimer like instrument, which appeared in Balochistan in the first part of last century, presumably by way of Japan. In Balochistan it was developed and improved; the Balochi Benju is approximately one metre in length and is about twice the size of its closest relatives. The main string is double with accompanied strings on each side. Abdulrahman benefited considerably through having a good teacher in his father, Joma Surizehi, who is considered central in improving the instrument, as well as consolidating the Benju in Balochi tradition. Abdulrahman is resident in Oslo, and has in Norway been a contributor in several fusion-based music projects, but is progressively per- forming on the international arena. He is known to a world audience through participation at festivals and concerts, and also for his brilliant contributions on Balochi recordings. He has built up considerable prestige and fame among connoisseurs of Balochi tradition both inside Balochistan and beyond.

Guest artists:
KASEIM HAMIN – Vocal
ES HAQ BALOCHNASAB – Vocal and tamburag
OSTAAD MOHAMMAD BACHAL BALOCH – Dohkor
OSTAAD MOULA BAKHSH NOORI – Tamburag

EM57 / 2008

We are very proud to annunce the release of the finest, wildest and most beautiful collection of Norwegian and Nordic folk music: The Folkelarm 08 CD! This double album features 32 tracks with 32 arists and groups, featuring over 100 musicians.

Johanna Juhola (Finland), with her extraordinary trio, representing the virtuosity in Finnish and Nordic accordion playing, combined with fiddling and live electronics. Daniel Sandén-Warg and Per Buen Garnås -Hardanger fiddle virtuosos Daniel Sandén- Warg and Per Buen Garnås have struck a musical partnership. Sver -Vital Swedish/Norwegian quintet Sver offer a smorgasbord of energetically super- charged dance tunes mated with extrovert stage presence and humour. Áillos is the brainchild of highly respected Sami artist and actor Ingor Ántte Áilo Gaup – widely regarded as a true pioneer of current Sámi music.  Norway-based Iraqi quartet Gilgamesh, which derived their name from the ancient Babylon epos written in 2000 B.C. Camilla Granlien Band firmly established itself as one of the Norwegian folk music scene’s most vital acts. Bruvoll/ Halvorsen – The striking partnership of guitarist Tore Bruvoll and vocalist Jon Anders Halvorsen has resulted in one of last year’s strongest outings on the Norwegian folk music scene. Den Fule – The band, which was one of scene’s most popular and active outfits in the early 90s, reformed in 2007. Valravn -Danish ensemble Valravn manages to fuse contemporary electronic music with strong Nordic folk traditions, Sudan Dudan – The focal point for Marit Karlberg and Anders Røine who constitute the duo is the rich vocal traditions of rural Norway. Niko Valkeapää – Although Niko Valkeapää is solidly anchored in the Sami tradition, his musical outings owe more to contemporary and mature electronica-infused pop than traditional Sami chanting does. Abdulrahman Surizeh is widely regarded as one of the world’s finest musical ambassadors for Balochistan, a region that spans an area covering parts of eastern Iran, western Pakistan and southern Afghanistan, SYM – Norwegian/French/British trio Sym which consists of Anne Hytta, Eléonore Billy (FR) and Clare Salaman (UK) first met in January 2007 with the intention of exploring the sound world of their remarkable instruments which all have sympathetic (resonating) strings. Kim André Rysstad born in Rysstad, Setesdal, is a young traditional vocalist who in a short time has earned a reputation as a highly respected performer with his own distinctive idiom. Diom de Kossa & the Touba Orchestra – Diom de Kossa is led by Kossa Diomandé who has been a central figure on the Norwegian world music scene since he settled here in the mid- eighties. Skáidi – Inga Juuso/ Steinar Raknes – Skáidi is a union of two top performers with wildly differing backgrounds; Steinar Raknes – arguably one of Norway’s best jazz double bassists – and Inga Juuso – one of the nation’s foremost female joikers (a performer of the ancient Sámi chanting vocal style). HGH – A duo consisting of songwriters and multi- instrumentalists Martin Hagfors and Håkon Gebhardt (of Motorpsycho fame), claim to be inventers of a distinct sub-genre called ‘thrash grass’. Storm Weather Shanty Choir – In Scandinavia, Western- Norway based outfit Storm Weather Shanty Choir has a leading position when it comes to preserving maritime choir traditions. As their name implies, shanties is all that SWSC is about. Jorun Marie Kvernberg– Hardanger fiddle virtuoso Jorun Marie Kvernberg is one of the most active players on the Norwegian traditional folk music scene. Lucky Loop – Laptop/ Hardanger fiddle/saxophone trio Lucky Loop explore uncharted land as they set out to navigate through the grey area between traditional folk music, noise,  electronica and jazz. Sidiki Band – With band members from Mali, Cameroon and Norway, Sidiki Band presents a broad sonic palette with acoustic and highly energetic tunes written by the outfit’s leader Sidiki Camara. Britt Pernille Frøholm – Fiddler Britt Pernille Frøholm hails from Hornindal in western Norway’s Sogn og Fjordane region. Flukt – Utilising the stripped-down combinations of Hardanger fiddle, accordion, percussion as well as electric and double bass to the full extent, Flukt ramble their way through the ensemble’s acclaimed live performances. Svanevit – With a distinct line-up that includes harp, percussion, bagpipes, nyckelharpa, mandola, fiddle and vocals, Swedish collective Svanevit’s sonic landscape is both coherent, innovative and highly characteristic. Unni Boksaspis a young, vital and charismatic folk singer who originally hails from Tingvoll on Norway’s north-western coastline. Skáddjil – Norwegian/Swedish outfit Skáddjil is led by vocalist/ joiker Anja Storelv who hails from Northern Norway. Gjermund Larsen Trio – Gjermund Larsen enjoys a position as one of the most respected and active performers and composers on the contemporary Norwegian folk music scene. John Ole Morken is a native of Holtålen County in the region of Trøndelag, Norway. Holtålen, located south of Trondheim and bordering on Røros – a region that has rich music and dance traditions whose history dates back more than 200 years. Tassili is fronted by Morocco-born vocalist, fiddler, banjo/sinter/lutar player Aissa Tobi. Einar Olav Larsen Trio – This trio is the result of the meeting between the folk musician Einar Olav Larsen and blues pianist Daniel Trustrup Røssing. Jonas Simonson  Crane Dance Trio – Jonas Simonson is an experienced wind player and has developed a completely unique and profoundly personal approach to flute playing.

EM85 / 2010

The most fun about making music is to be able to compose one’s own material and play around with the material of others.

Ever since Bengalo started (in 2000), the group has sought to evolve its own kind of expression, or “sound”. Working with musicians from various countries and different backgrounds has helped us along the way.

This album is a product of a continuing process…

P.S. Foy is Serbian meaning something like ick, ugh or yuk…

Bengalo:

Anne Fossen – vocals
Jovan Pavlovic – accordion, kaval (track 1), vocal (track 6)
Christian Haug – guitar

Also participating on the album are:

Mattis Kleppen – el.bass
Oluf Dimitri Røe – violin
Rasmus Rohde – banjo (track 7)
Idd Azziz – djembe (tracks 1, 5, 7 and 9)

Tracks:

1.Vandring-AnneFossen/text:AnneFossen
2. To Tragoudi ton gifton – trad. Greek
3. Plavi Most – Jovan Pavlovic
4. Jugo – Jovan Pavlovic
5. Hakka møkk – Jovan Pavlovic
6. Sila Kale bal – trad.
7. Jam in the mountains – Bengalo/Allman Brothers
8. Katreftizo – trad. Greek
9. Yahabibi – trad.
10. Five in Berlin – Jovan Pavlovic

Recorded at Skansen Studio in Trondheim, Norway. Track 8 is recorded in Beograd, Serbia.
Studio technician: Stein Bratland

Mixing: Lars Lien
Mastering: Lars Lien
Production: Bengalo